Dagsnytt atten er ikke tilgjengelig i opptak på Internett fordi NRK er uenige med IFPI om bruken av repertoaret og verdien i kroner og øre. IFPI er foreningen for de internasjonale plateselskapene.
Hvorfor kan ikke bare NRK fjerne kjenningsmelodien til Dax18 og legge ut alt (podcast m.m.) som vanlig? Det burde ikke være vanskelig å gjøre Dagsnytt18 helt fri for musikk. Eller er dette et bevisst steg i NRK Radio sin digitale satsing og en fremtidig innføring av betalingstjenester på www.nrk.no?
Fascinerende delaktighet fra informasjonsdirektøren i viral kampanje og påfølgende debatt i sosiale medier. Den aktive bloggeren Homo Ludens reagerer på «Olje-Ola» sine uttalelser om klimagevinster og ensidig stenge de norske oljekranene samt Statoils globale mål om å minimere industriens negative innvirkning på miljøet. Twitterformatet strakk ikke til og standpunktene i #energidebatten spres i ulike kanaler.
Det er sammenheng mellom i hvilken grad bedrifter implementerer bærekraftige strategier og i hvilken grad de ser målbare fordeler av bærekraftige initiativer.
Rapportering om bærekraftig utvikling er en form for verdirapportering der en organisasjon offentlig kommuniserer sine økonomiske, miljømessige og sosiale ytelser – sammenlignbart med den årlige økonomiske rapporteringen. Disse ytelsesindikatorene eller såkalte Ecological footprints kan være et effektivt tiltak for å endre atferden i organisasjonen.
Potensielle barrierer for bærekraftige strategier:
Mangel på krav fra forbrukere, aksjonærer og samfunn
Mangel på støtte fra toppledere og frykt for at konkurrenter kommer i forkjøpet
Statoils aksjonærer bør presse hardere på for ny teknologi som reduserer industriens negative miljømessige og sosiale ytelser. For oljesand investeringene i Canada er det allerede for sent.
Muligens vil det nye 66 800 kvm store hovedkontoret til Statoil på Fornebu i Oslo romme en mer balansert målstyring inkludert både innovative virale twitre-kampanjer, omfattende lobbyvirksomhet samt bærekraftige strategier.
Etter ein godhjertet men hodeløs fremførelse av sin nye vise på den årvise lokale kompebasaren blei Gunnlaug banket opp utenfor Ungdomslaget av seks personar med utenlandsk opprinnelse.
“det er fleire deilige norsk-paki damer på skulen, og eg har flørtet med ei” var den musikalske uttalelsen som satte sinnene i kok.
- I etterkant ser eg jo at det ikkje var noko sjakktrekk, no har eg forsont meg med at det ikkje kan bli noko tvangsekteskap med det første.
Ved å pumpe jern og drikke protein shake skal han oppnå den rette viking-don juan mojo. Han viser til sin søken på å assimilere seg meg med det überseksuelle mannsideal og ønske om å negere de metroseksuelle verdiene som han mener dominerer atferden till mange av sine sambygdingar.
-Har ditt politiske ståsted blitt påvirket av hendelsene?
-NRKs valgomat vil ha meg i SV, blant flagreskjerf-pasifister og pedagogar.
Gunnlaug, multiinstrumentalist og billedkunster, ser trassig ned på munnharpene sine med blått øye og sprukken leppe. Redaksjonen undres på om omgangen med skamstraff vil komme tydelig til uttrykk i det lyriske landskapet denne lovende trubaduren nå beveger seg inn i.
- Eg har nok blitt ein del mer macho og pro-israelsk – ja!
- Men hvordan kommer dette til utrykk i musikken din?
- Det er urmannen i meg som får komme til ordet. Med lyd og bilde vinner eg tilbake familiens ære!
- Hjelper det å gå til røttene?
- Ja, i det middelalderske Europa kunne heller ikke kasteløse kafir-menn regne med å få tulle rundt med punjab-damer.
Ivrig gestikulerende viser Gunnlaug frem sitt nye kunstverk Tjære og gåsefjær på lerret IX. Allerede kjøpt inn av kommunestyrets estetiske utvalg.
Er reklamekampanjen “Mitt lille Norge”, på www.freiamelkesjokolade.no, noe usmakelig og upassende i etterkant av regjeringskvartalet og Utøya-tragedien 22/7? «Mitt lille land» var sangen som trøstet og samlet en hel nasjonen i sorg etter terroraksjonen.
DET URNORSKE SELGER
Nå i august/september forsetter Freia med sine kyniske Norges-romantiske interaktive kampanjer og reklamefilmer – som sedvanlig med catchy slagord. At Freia melkesjokolade på dø og liv må referere til det ur-norske i markedsføringen sin gjør meg småkvalm.
Budskapet til Freia fremstår nå i september 2011 som bakstreversk og uintelligent. Ønsker virkelig folka bak disse salgskampanjene å formidle denne oppfatningen av det norske samfunnet? Neppe, de er antageligvis ikke bevisste den nasjonalistiske ideologien de forfekter. Markedsavdelingen til Freia og SMFB konsulentene gjør alt etter boka. Boka er skrevet av amerikanske Branding og Marketing guruer. Suksessoppskriften har vært den samme i årevis – freia melkesjokolades image skal få målgruppen (4,8 mill. nordmenn) til å assosiere sjokoladen med norsk identitet, et «norskt produkt» på lik linje med for eksempel brunosten.
Freia melkesjokolade promoteres ved hjelp av digitale medier, reklamefilmer, boards, plakater, annonser, interaktive spill, aktiviteter i butikk/kjøpesentre, word of mouth m.m. Alt gjennomsyret av et foreldet bilde av Norge som en romantisk bondenasjon (1700-tallet), og et ikke så rent lite innspill av kyniske liksom ur-norske reklameeffekter slik som; gressende kuer, det norske flagget, karakterer fra norske folkeeventyr og etniske nordmenn – gjerne i bunad.
Kraft Foods, som er en amerikansk matprodusent – blant de største i verden, eier Freia. De vet å dyrke sine merkevarers egenart i den multinasjonale produktporteføljen, og ifølge salgstall samt markedsundersøkelser går nordmenn på limpinnen. (Blogposten fortsetter under bildene.)
MARKEDSFORSTÅELSE
Freia-spillet, www.freiamelkesjokolade.no, har en hovedgevinst på en halv million norske kroner. Kampanje, et bransjemagasin, skriver at Freia kjøper annonsering av TV2 for 20 millioner kroner. I tillegg kommer all den andre promoteringen, annonseringen og ikke minst produksjonen samt planleggingen for millionbeløp. Hva er det Freia frykter? Hvordan er konkurransesituasjonen?
Nidar, en norsk sjokoladeprodusent eid av Orkla konsernet, lanserte i 2009 Nidar Bergene melk. Denne sjokoladen har samme kundegruppe som melkesjokoladen til Freia. Siden lanseringen av Bergene melk har merket omsatt for over 160 millioner kroner, og tar markedsandeler fra konkurrenten. Nidar har også laget en ny salgskampanje i 2011. I et intervju med Aftenposten beskylder Freias markedssjef Nidar Bergene melk for å ha stjålet deres idé til kampanje. I trønderavisa Adressa svarer Nidars seniorkommunikasjonsrådgiver på tiltalen med at “Kraft Foods og Freia har ikke enerett på norsk natur”.
RÅVAREHANDEL
Elfenbenskysten står for 40 prosent av kakaoproduksjonen i verden. Det finnes om lag en million kakaogårder i landet, og barnearbeid er utbredt på flere av plantasjene. Mye av den norske sjokoladen stammer fra kakaobønner i Elfenbenskysten (fra Nettavisens intervju med daglig leder for Norske Sjokoladefabrikkers Forening i 2010).
Trechinsky er på vei inn i ferie- og festivaltidmodus, og ser frem til å være disponent for the VillaProject ASA på heltid. Han har litt av hvert å sette fingrene i – særlig i kjelleren er det oppløftende å observere den stabile fremdriften i arbeidet med de armerte betongelementene samt stålkonstruksjonene som må til. (Offisiell åpning og pressekonferanse er planlagt medio mars 2012.)
Trechinsky lar Tønes sin ypperlige sommertrudelutt om de små, men ikke ubetydelige bekymringer pryde forsiden for juli-måned. Happy days!
Sony, som bl.a. selger PS3-spillkonsoll, uttaler at det nå ikke er noe vei tilbake
“Vi vil fortsette å pushe produkter som alltid er tilkoblet Internet – til tross for en merkbar økning i den globale hacking-virksomheten. Ny vidunderlig teknologi fra Sony vil bli lansert fortløpende…”
Datasnokere er 24/7/365 på leting etter sensitive opplysninger om privatpersoner som kan omsettes blant kriminelle og andre interessenter som ønsker å kartlegge livet ditt! Datalagringsdirektivet (DLD) vil føre til at samfunnets vern om individet blir mer sårbart og undergrave personverndirektivet (PVD).
Når verdensledende konsern innen ulike forretningsområder slik som Sony og Amazon ikke klarer å beskytte sine kunders personopplysninger – hva da med den norske stat? I forrige uke ble det kjent at Sony med sin populære PlayStation-plattform har hatt innbrudd i sine servere og informasjonen om rundt 77 millioner brukere er på avveie – bl.a. kredittkort detaljer(!) Les hele artikkelen i The Economist
Kan vi stole på at all denne sensitive, personlige informasjonen som staten vil lagre iht. DLD; e-poster, ulike typer telefoni og Internett-tilgang, identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen samt lokaliseringsdata for mobilkommunikasjon, blir håndtert på en forsvarlig måte!? Svaret er nei, politikernes direktiv overlater det til telefoni- og internettleverandører (privat næringsliv) å ta vare på all informasjonen i opp til 2 år, og hva gjør næringslivet – jo de finner den rimeligste, globale leverandøren innen server-tjenester. Det er nemlig ingen betingelse i direktivet om at våre sensitive opplysninger skal lagres på norsk jord. (I høringsinnspillet fra Forsvarsdepartementet er da også risikoen tilknyttet outsourcing av lagringen til gedigne, internasjonale “server farms” et av hovedelementene.)
Muligens iPhones og Apples geolokasjonavdeling vil samarbeidede med våre folkevalgte om å videreutvikle overvåkingssamfunnet, og for de som ikke allerede frivillig har latt seg lokalisere av Apple burde politikerne lage en egen budsjettpost for innkjøp av i-produkter slik at samtlige 4,8 millioner nordmenn kan bekjempes.
Kapasitetsutnyttelse er et begrep i økonomi- og virksomhetsstyring som refererer seg til i hvilken grad et foretak eller en nasjon faktisk bruker sin potensielle produksjonskapasitet.
Denne indikatoren peker for tiden oppover i USA, og dette indikerer at president Barack Obama sannsynligvis vil vinne valget i november 2012. Diagrammet under er hentet fra Sentralbankens (The Fed) hjemmeside og viser nedgangen i kapasitetsutnyttelsen og følgende økt arbeidsledighet fra rundt medio 2008, frem mot utflatingen i midten av 2009 samt veksten de siste 8 kvartaler (www.federalreserve.gov). I tillegg til rapporteringen fra The Fed har Trechinsky lagt til to ulike scenarioer for Fed-indikatoren. I scenario 1 finner det sted en reduksjon i kapasitetsutnyttelsen etter første kvartal 2011, mens i scenario 2 fortsetter økningen.
Bedre økonomiske utsikter for landets befolkning er 1. prioritet fremover for mannen som de siste to årene har opplevd, på vegne av sin nasjon og seg selv, å motta Nobels fredspris, bevege seg nærmere et definitivt nederlag i Afghanistan, tea-party bevegelsen (!), tapet mot Ghana i fotball VM, en gigantisk oljekatastrofe i Mexicogolfen, “to take all necessary measures” i oljerike Libya samt å lede verdens mest energihungrige befolkning.
Det virker som at det å ha en ansvarlig finanspolitikk er av mindre betydningen så lenge USAs enorme økonomiske maskineri får en oppsving. I motsetning til EU som strammet og strammer inn livreima har USAs regjering økt statsgjelden betraktelig. Sterk økonomisk vekst gir muligens demokratene et håp om at USA vil vokse seg ut av sine gjeldsproblemer, men vil effektene av amerikanernes stimuleringstiltak over stasbudsjettet dø ut etter eventuelle fraværende vedtak på fredagens avgjørende møte i kongressen?
Obama er en sann demokratisk, folkevalgt leder – men med de rette langsiktige, nasjonale og globale incentiver?
Kaffen ble svært populær i Europa på 1600- og 1700-tallet. I England ble kaffehusene sett på som lærerike steder, og de ble kalt pennyuniversiteter, man kunne få en god utdannelse for prisen av en kaffe. I Tyskland ville Fredrik den store forby import av kaffe i Preussen i 1775 – folk skulle heller drikke øl for å styrke økonomien. Etter kraftige protester endret han mening. Verdens første koffeinfrie kaffe ble finurlig nok oppfunnet i Tyskland i 1903.
Under den andre verdenskrig var det flere latinamerikanske land som inngikk en avtale for å fordele eksportkvoter og sikre at alle fikk en del av kaffemarkedet. Men det var først i 1962 at man fikk i stand eksportkvoter på verdensbasis, da med hjelp av FN. Avtalen gjaldt fem år, og 41 eksportland og 25 importland ratifiserte den. Avtalen ble forhandlet på nytt i 1968, 1976 og 1983, men ikke i 1989. Dette førte til at kaffeprisen stupte. Deretter sviktet avlingen flere steder, blant annet i Brasil på begynnelsen av 1990-tallet, og dette igjen førte til at prisen steg dramatisk.
Verdens nest største (lovlige) råvarehandel, kaffemarkedet, ble kraftig rystet av orkanen Katrinas ødeleggelser i Mexico-gulfen og New Orleans august 2005. New Orleans er nemlig en betydelig importhavn for kaffe til det amerikanske markedet. Her lagres ca. 27 prosent av USA´s kaffe. Flommen rev med seg kaffebønner til 9,5 milliarder kopper kaffe, anslo Jan Gustav Andersen i Kaffehuset Friele. Etter at orkanen hadde rast fra seg på råvarebørsene i New York og London, returnerte prisene til det mer normale.
Prisen på kaffebønner økte med omtrent 67 % på verdens råvarebørser fra september 2008 til september 2010. Årsaken til prispresset kan være de moderne kaffehusenes (multinasjonale industriforetak) frenetiske bestrebelser for å sikre seg forsyninger av kvalitetsbønner. Samtidig har det vært en økning i finansspekulasjon på råvarebørsene – et alternativ til mer tradisjonelle verdipapirer (les: aksjer). Den kraftige prisoppgangen høsten 2010 kan forklares med utsiktene til tørt vær og reduserte avlinger i Brasil. To søramerikanske land, Brasil og Colombia, stod for ca. 40 % av kaffeproduksjonen på verdensbasis i 2009. Videre er kaffe er et godt eksempel på at utviklingsland er avhengige av eksportinntekter fra råvarerhandel. Eksportinntektene fra kaffeplanten i den afrikanske republikken Burundi står for 75 % av landets totale eksport til utlandet. Ifølge Verdensbanken finnes det rundt 25 millioner familier som lever av kaffeplanten. De fleste av dem er småbønder med begrensede økonomiske ressurser og handlingsfrihet til å diversifisere åkerbruken.
Før kaffen kan bli konsumert skal den bytte eier opp til flere ganger og gjennomgå flere foredlingsprosesser. Aktører i markedet er for eksempel de lokale forhandlerne, internasjonale eksportfirma og bedrifter som står for brenning av kaffen samt distribusjon. Av prisen som du og jeg betaler for den koffeinholdige drikken sitter ikke kaffebøndene igjen med mer enn rundt 2 %.
En doktorgradsavhandling om kaffemarkedet fra 2010 viser at mange kaffebønder opplever at organisering i fairtrade og økologisk sertifiserte kooperativer gjør de private oppkjøperne tilbøyelige til å betale en høyere kaffepris. Lokale kaffemarkeder i produsentland er ofte preget av mangel på reell konkurranse mellom oppkjøpere. Dette skyldes både dårlig utarbeidet infrastruktur og at produsentene ikke er informerte om bevegelsene i det internasjonale kaffemarkedet. Studien ble utført i delstaten Chiapas i Mexico. Kilder: Norsk kaffeinformasjon (NKI), www.wikipedia.org, www.avhengigavkaffe.no, www.e24.no, www.forskning.no, www.landbruksavisen.no, www.wikinvest.com, marketwatch.com, nhh.no, ico.org, worldbank.org
Grafen i diagrammet er basert på gjennomsnittlige, månedlige råvarepriser.
