Dagsnytt atten er ikke tilgjengelig i opptak på Internett fordi NRK er uenige med IFPI om bruken av repertoaret og verdien i kroner og øre. IFPI er foreningen for de internasjonale plateselskapene.
Hvorfor kan ikke bare NRK fjerne kjenningsmelodien til Dax18 og legge ut alt (podcast m.m.) som vanlig? Det burde ikke være vanskelig å gjøre Dagsnytt18 helt fri for musikk. Eller er dette et bevisst steg i NRK Radio sin digitale satsing og en fremtidig innføring av betalingstjenester på www.nrk.no?
Fascinerende delaktighet fra informasjonsdirektøren i viral kampanje og påfølgende debatt i sosiale medier. Den aktive bloggeren Homo Ludens reagerer på «Olje-Ola» sine uttalelser om klimagevinster og ensidig stenge de norske oljekranene samt Statoils globale mål om å minimere industriens negative innvirkning på miljøet. Twitterformatet strakk ikke til og standpunktene i #energidebatten spres i ulike kanaler.
Det er sammenheng mellom i hvilken grad bedrifter implementerer bærekraftige strategier og i hvilken grad de ser målbare fordeler av bærekraftige initiativer.
Rapportering om bærekraftig utvikling er en form for verdirapportering der en organisasjon offentlig kommuniserer sine økonomiske, miljømessige og sosiale ytelser – sammenlignbart med den årlige økonomiske rapporteringen. Disse ytelsesindikatorene eller såkalte Ecological footprints kan være et effektivt tiltak for å endre atferden i organisasjonen.
Potensielle barrierer for bærekraftige strategier:
Mangel på krav fra forbrukere, aksjonærer og samfunn
Mangel på støtte fra toppledere og frykt for at konkurrenter kommer i forkjøpet
Statoils aksjonærer bør presse hardere på for ny teknologi som reduserer industriens negative miljømessige og sosiale ytelser. For oljesand investeringene i Canada er det allerede for sent.
Muligens vil det nye 66 800 kvm store hovedkontoret til Statoil på Fornebu i Oslo romme en mer balansert målstyring inkludert både innovative virale twitre-kampanjer, omfattende lobbyvirksomhet samt bærekraftige strategier.
Er reklamekampanjen “Mitt lille Norge”, på www.freiamelkesjokolade.no, noe usmakelig og upassende i etterkant av regjeringskvartalet og Utøya-tragedien 22/7? «Mitt lille land» var sangen som trøstet og samlet en hel nasjonen i sorg etter terroraksjonen.
DET URNORSKE SELGER
Nå i august/september forsetter Freia med sine kyniske Norges-romantiske interaktive kampanjer og reklamefilmer – som sedvanlig med catchy slagord. At Freia melkesjokolade på dø og liv må referere til det ur-norske i markedsføringen sin gjør meg småkvalm.
Budskapet til Freia fremstår nå i september 2011 som bakstreversk og uintelligent. Ønsker virkelig folka bak disse salgskampanjene å formidle denne oppfatningen av det norske samfunnet? Neppe, de er antageligvis ikke bevisste den nasjonalistiske ideologien de forfekter. Markedsavdelingen til Freia og SMFB konsulentene gjør alt etter boka. Boka er skrevet av amerikanske Branding og Marketing guruer. Suksessoppskriften har vært den samme i årevis – freia melkesjokolades image skal få målgruppen (4,8 mill. nordmenn) til å assosiere sjokoladen med norsk identitet, et «norskt produkt» på lik linje med for eksempel brunosten.
Freia melkesjokolade promoteres ved hjelp av digitale medier, reklamefilmer, boards, plakater, annonser, interaktive spill, aktiviteter i butikk/kjøpesentre, word of mouth m.m. Alt gjennomsyret av et foreldet bilde av Norge som en romantisk bondenasjon (1700-tallet), og et ikke så rent lite innspill av kyniske liksom ur-norske reklameeffekter slik som; gressende kuer, det norske flagget, karakterer fra norske folkeeventyr og etniske nordmenn – gjerne i bunad.
Kraft Foods, som er en amerikansk matprodusent – blant de største i verden, eier Freia. De vet å dyrke sine merkevarers egenart i den multinasjonale produktporteføljen, og ifølge salgstall samt markedsundersøkelser går nordmenn på limpinnen. (Blogposten fortsetter under bildene.)
MARKEDSFORSTÅELSE
Freia-spillet, www.freiamelkesjokolade.no, har en hovedgevinst på en halv million norske kroner. Kampanje, et bransjemagasin, skriver at Freia kjøper annonsering av TV2 for 20 millioner kroner. I tillegg kommer all den andre promoteringen, annonseringen og ikke minst produksjonen samt planleggingen for millionbeløp. Hva er det Freia frykter? Hvordan er konkurransesituasjonen?
Nidar, en norsk sjokoladeprodusent eid av Orkla konsernet, lanserte i 2009 Nidar Bergene melk. Denne sjokoladen har samme kundegruppe som melkesjokoladen til Freia. Siden lanseringen av Bergene melk har merket omsatt for over 160 millioner kroner, og tar markedsandeler fra konkurrenten. Nidar har også laget en ny salgskampanje i 2011. I et intervju med Aftenposten beskylder Freias markedssjef Nidar Bergene melk for å ha stjålet deres idé til kampanje. I trønderavisa Adressa svarer Nidars seniorkommunikasjonsrådgiver på tiltalen med at “Kraft Foods og Freia har ikke enerett på norsk natur”.
RÅVAREHANDEL
Elfenbenskysten står for 40 prosent av kakaoproduksjonen i verden. Det finnes om lag en million kakaogårder i landet, og barnearbeid er utbredt på flere av plantasjene. Mye av den norske sjokoladen stammer fra kakaobønner i Elfenbenskysten (fra Nettavisens intervju med daglig leder for Norske Sjokoladefabrikkers Forening i 2010).
Sentrum-høyre begrepet er omtrentlig fordi politiske partier har forskjellig betydninger i forskjellige land. Partene i en sentrum-høyre koalisjon støtter som regel et liberalt demokrati, kapitalisme, markedsøkonomi/frihandel (riktignok med noe begrenset statlig regulering), privat eiendomsrett, eksistensen av en velferdsstat i en noe begrenset form samt motstand mot sosialisme og kommunisme.
Begrepene Høyre og Venstre ble først brukt under den franske revolusjon, med henvisning til sitteplassene i parlamentet, de som satt på høyre side støttet de tradisjonelle institusjonene i Ancien Régime (monarkiet, adelen og den etablerte kirken). Det høyreorienterte tankegodset har betydd relativt mye for fremveksten av vestens velstand:
“Handelen som har gjort borgerne i England rike, har også bidratt til å gjøre dem frie, og denne friheten har i sin tur utvidet handelen. På denne måten har statens storhet blitt til”
Voltaire, opplysningsfilosof, 1726
“I all enkelhet, veien til velstand, om du ønsker det, er veien til markedene. I hovedsak betinger av to ting: flid og nøysomhet”
Benjamin Franklin, 1754
Ideen om byttehandel som veien til velstand danner videre kjernen til Adam Smiths verk Wealth of Nations (1776). Den skotske økonomen mente at gjennom frivillig varebytte kom alle parter bedre ut enn uten bytte. Dvs. normalt vil ikke varebytte komme i stand uten at begge har en fordel av det – alle parter høster fordeler av handel, altså ikke et “null-sum spill”. Den klassiske økonomen David Ricardo (1772-1823) mente landene burde spesialisere seg etter prinsipper om de komparative fordeler – med dette menes å satse på de ting et land eller geografisk område gjør mest effektivt i forhold til sine handelspartnere. Adam Smith argumenterte med at markedsutvidelser medfører arbeidsdeling m.m. De teknologiske fremskritt hadde selvsagt enorm betydning for vestens utvikling i det 18. og 19. århundre. Betraktningene og teoriene til bl.a. Smith, Ricardo, Schumpeter beskriver og forklarer den økonomiske veksten i forrige århundre.
I Norge har man hatt, i hovedsak, tre politiskeretninger/skoler som har skiftet på å ha makten iht. frie valg – altså overtaket i opinionen. Fra 1850 til 1930 regjerte de økonomiske liberale, mens planøkonomer dominerte fra 1930 til 1975. Deretter har en blandingsøkonomisk skole, som låner fra begge leirer, hatt hegemoni.
Deler av den konservative høyrefløyen i, en av de mest innflytelsesrike nasjonene i forhold til fremgangen til og utviklingen av de frie markeder, USA har de siste fem årene (siden valgkampen og presidentvalget i 2008) vist seg å være svært populistiske og reaksjonære (les: Tea Party bevegelsen):
“Om vi fjerner minstelønn (tariffavtaler) – tenke oss at den var borte – ville vi nærmest utslette arbeidsledighet helt fordi vi ville være i stand til å tilby arbeidsplasser uansett nivå”
og
“Det finnes hundrevis på hundrevis av forskere, mange av dem har fått Nobelpris, som tror på intelligent design“
Michele Marie Bachmann, kandidat til den republikanske nominasjonen – presidentvalg 2012
Partiet Høyre, i Norge, har betraktelig mer oppegående medlemmer og stortingspolitikere. Høyres statsministerkandidat Erna Solberg har ledet partiet siden 2004:
“Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet.
Samfunnet består av mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Høyre mener at mangfold og forskjellighet er en kilde til utveksling av ideer, fornyelse og kreativitet”
Høyres prinsipprogram, vedtatt av Høyres landsmøte 2008
Kilder: Fritz Hodne et al. Norsk økonomi 1900-1990, www.hoyre.no, Stein Kuhnle Velferdsstatens utvikling. Norge i komparativt perspektiv, Svein Dahl Høyre og staten. Høyres holdning til statlig inngrep i det økonomiske liv, Norges Bank og Wikipedia
Datasnokere er 24/7/365 på leting etter sensitive opplysninger om privatpersoner som kan omsettes blant kriminelle og andre interessenter som ønsker å kartlegge livet ditt! Datalagringsdirektivet (DLD) vil føre til at samfunnets vern om individet blir mer sårbart og undergrave personverndirektivet (PVD).
Når verdensledende konsern innen ulike forretningsområder slik som Sony og Amazon ikke klarer å beskytte sine kunders personopplysninger – hva da med den norske stat? I forrige uke ble det kjent at Sony med sin populære PlayStation-plattform har hatt innbrudd i sine servere og informasjonen om rundt 77 millioner brukere er på avveie – bl.a. kredittkort detaljer(!) Les hele artikkelen i The Economist
Kan vi stole på at all denne sensitive, personlige informasjonen som staten vil lagre iht. DLD; e-poster, ulike typer telefoni og Internett-tilgang, identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen samt lokaliseringsdata for mobilkommunikasjon, blir håndtert på en forsvarlig måte!? Svaret er nei, politikernes direktiv overlater det til telefoni- og internettleverandører (privat næringsliv) å ta vare på all informasjonen i opp til 2 år, og hva gjør næringslivet – jo de finner den rimeligste, globale leverandøren innen server-tjenester. Det er nemlig ingen betingelse i direktivet om at våre sensitive opplysninger skal lagres på norsk jord. (I høringsinnspillet fra Forsvarsdepartementet er da også risikoen tilknyttet outsourcing av lagringen til gedigne, internasjonale “server farms” et av hovedelementene.)
Muligens iPhones og Apples geolokasjonavdeling vil samarbeidede med våre folkevalgte om å videreutvikle overvåkingssamfunnet, og for de som ikke allerede frivillig har latt seg lokalisere av Apple burde politikerne lage en egen budsjettpost for innkjøp av i-produkter slik at samtlige 4,8 millioner nordmenn kan bekjempes.
Kapasitetsutnyttelse er et begrep i økonomi- og virksomhetsstyring som refererer seg til i hvilken grad et foretak eller en nasjon faktisk bruker sin potensielle produksjonskapasitet.
Denne indikatoren peker for tiden oppover i USA, og dette indikerer at president Barack Obama sannsynligvis vil vinne valget i november 2012. Diagrammet under er hentet fra Sentralbankens (The Fed) hjemmeside og viser nedgangen i kapasitetsutnyttelsen og følgende økt arbeidsledighet fra rundt medio 2008, frem mot utflatingen i midten av 2009 samt veksten de siste 8 kvartaler (www.federalreserve.gov). I tillegg til rapporteringen fra The Fed har Trechinsky lagt til to ulike scenarioer for Fed-indikatoren. I scenario 1 finner det sted en reduksjon i kapasitetsutnyttelsen etter første kvartal 2011, mens i scenario 2 fortsetter økningen.
Bedre økonomiske utsikter for landets befolkning er 1. prioritet fremover for mannen som de siste to årene har opplevd, på vegne av sin nasjon og seg selv, å motta Nobels fredspris, bevege seg nærmere et definitivt nederlag i Afghanistan, tea-party bevegelsen (!), tapet mot Ghana i fotball VM, en gigantisk oljekatastrofe i Mexicogolfen, “to take all necessary measures” i oljerike Libya samt å lede verdens mest energihungrige befolkning.
Det virker som at det å ha en ansvarlig finanspolitikk er av mindre betydningen så lenge USAs enorme økonomiske maskineri får en oppsving. I motsetning til EU som strammet og strammer inn livreima har USAs regjering økt statsgjelden betraktelig. Sterk økonomisk vekst gir muligens demokratene et håp om at USA vil vokse seg ut av sine gjeldsproblemer, men vil effektene av amerikanernes stimuleringstiltak over stasbudsjettet dø ut etter eventuelle fraværende vedtak på fredagens avgjørende møte i kongressen?
Obama er en sann demokratisk, folkevalgt leder – men med de rette langsiktige, nasjonale og globale incentiver?
Kaffen ble svært populær i Europa på 1600- og 1700-tallet. I England ble kaffehusene sett på som lærerike steder, og de ble kalt pennyuniversiteter, man kunne få en god utdannelse for prisen av en kaffe. I Tyskland ville Fredrik den store forby import av kaffe i Preussen i 1775 – folk skulle heller drikke øl for å styrke økonomien. Etter kraftige protester endret han mening. Verdens første koffeinfrie kaffe ble finurlig nok oppfunnet i Tyskland i 1903.
Under den andre verdenskrig var det flere latinamerikanske land som inngikk en avtale for å fordele eksportkvoter og sikre at alle fikk en del av kaffemarkedet. Men det var først i 1962 at man fikk i stand eksportkvoter på verdensbasis, da med hjelp av FN. Avtalen gjaldt fem år, og 41 eksportland og 25 importland ratifiserte den. Avtalen ble forhandlet på nytt i 1968, 1976 og 1983, men ikke i 1989. Dette førte til at kaffeprisen stupte. Deretter sviktet avlingen flere steder, blant annet i Brasil på begynnelsen av 1990-tallet, og dette igjen førte til at prisen steg dramatisk.
Verdens nest største (lovlige) råvarehandel, kaffemarkedet, ble kraftig rystet av orkanen Katrinas ødeleggelser i Mexico-gulfen og New Orleans august 2005. New Orleans er nemlig en betydelig importhavn for kaffe til det amerikanske markedet. Her lagres ca. 27 prosent av USA´s kaffe. Flommen rev med seg kaffebønner til 9,5 milliarder kopper kaffe, anslo Jan Gustav Andersen i Kaffehuset Friele. Etter at orkanen hadde rast fra seg på råvarebørsene i New York og London, returnerte prisene til det mer normale.
Prisen på kaffebønner økte med omtrent 67 % på verdens råvarebørser fra september 2008 til september 2010. Årsaken til prispresset kan være de moderne kaffehusenes (multinasjonale industriforetak) frenetiske bestrebelser for å sikre seg forsyninger av kvalitetsbønner. Samtidig har det vært en økning i finansspekulasjon på råvarebørsene – et alternativ til mer tradisjonelle verdipapirer (les: aksjer). Den kraftige prisoppgangen høsten 2010 kan forklares med utsiktene til tørt vær og reduserte avlinger i Brasil. To søramerikanske land, Brasil og Colombia, stod for ca. 40 % av kaffeproduksjonen på verdensbasis i 2009. Videre er kaffe er et godt eksempel på at utviklingsland er avhengige av eksportinntekter fra råvarerhandel. Eksportinntektene fra kaffeplanten i den afrikanske republikken Burundi står for 75 % av landets totale eksport til utlandet. Ifølge Verdensbanken finnes det rundt 25 millioner familier som lever av kaffeplanten. De fleste av dem er småbønder med begrensede økonomiske ressurser og handlingsfrihet til å diversifisere åkerbruken.
Før kaffen kan bli konsumert skal den bytte eier opp til flere ganger og gjennomgå flere foredlingsprosesser. Aktører i markedet er for eksempel de lokale forhandlerne, internasjonale eksportfirma og bedrifter som står for brenning av kaffen samt distribusjon. Av prisen som du og jeg betaler for den koffeinholdige drikken sitter ikke kaffebøndene igjen med mer enn rundt 2 %.
En doktorgradsavhandling om kaffemarkedet fra 2010 viser at mange kaffebønder opplever at organisering i fairtrade og økologisk sertifiserte kooperativer gjør de private oppkjøperne tilbøyelige til å betale en høyere kaffepris. Lokale kaffemarkeder i produsentland er ofte preget av mangel på reell konkurranse mellom oppkjøpere. Dette skyldes både dårlig utarbeidet infrastruktur og at produsentene ikke er informerte om bevegelsene i det internasjonale kaffemarkedet. Studien ble utført i delstaten Chiapas i Mexico. Kilder: Norsk kaffeinformasjon (NKI), www.wikipedia.org, www.avhengigavkaffe.no, www.e24.no, www.forskning.no, www.landbruksavisen.no, www.wikinvest.com, marketwatch.com, nhh.no, ico.org, worldbank.org
Grafen i diagrammet er basert på gjennomsnittlige, månedlige råvarepriser.
“For en god saks skyld – å bidra til fenomenal utvikling” det er hva det å ta beslutninger dreier seg om.
Sannheten er at det å bestemme, og det å være en en leder som setter dagsordenen for ytelse og virke samt bidra til fremdrift er å be om å bli mislikt (det vil alltid være motkrefter). Sterke bipolare personligheter med fokus på sine nisjer trenger (ofte) en oversettelse av den overordnede visjonen og strategien for fremdriften. Og det er ikke rart, på operativt nivå virker muligens språket i den ideelle “livsvisjonen” ganske ullen og utydelig.
Ta en pause fra alle personlighetskomiteers mareritt:
I en organisasjon oppstår ofte disse symptomene på inkonsekvens mellom operativt og strategisk-/ledernivå. Strategidokumentet oppleves ikke som aktuelt nok i den daglige driften, og dysfunksjonelle budsjettprosesser blir mer et hinder enn en hjelp i bevisstgjøringen om hva fremtiden kan og vil bringe. Samtaleterapi kan være den mest effektive metoden for at organisasjonen unngår å stoppe opp å fungere. Møtevirksomheten mellom de ulike enhetene burde i tilfelle bli foret med solide analyser om ulike fremtidige scenarier og prognoser samt benchmarking, men dette er også den dyreste behandlingsmetoden. Et alternativ er at virksomheten dopes ned – gjerne med hjelp fra den oljepolitiske regjeringen.
Nå på tampen av året har julehandelen stor betydning for vekst-takten i verdensøkonomien, men er det nok til å si at vi ser konturene av en gryende konjunktur-oppgang?
Selv med et råttent boligmarked, pluss rundt 9 % arbeidsledighet i USA og PIIGS-landenes gjeldsproblemer samt generel uro i EU spår Trechinsky et sabla bra år for de mest klarsynte investorer.
På nyåret planleggerCappelen Damm å utgi boka «Taushetens tyranni» av Flemming Rose fra Jyllands-Posten. Boka, også den norske versjonen, er ifølge forlagssjefen prydet med Vilks og Westergaard karikaturer av profeten Muhammed. Investeringsaktiviteten i bildekunst bilder av denne sorten spås å eksplodere – under stakken til en taliban-sympatisør i ei handlegate nær et shoppingsenter.
Den svake prisutviklingen på Vilks og Westergaards litografier, silketrykk og særlig croquis og akt-tegninger er oppsiktsvekkende på bakgrunn av den gode utviklingen i terroranslagene mot Skandinaviaog andre europeiske land samt Barth Eides uttaleser om å unngå sammenblanding av sivile og militære i den afghansk-vestlige krigen. Anbefalingen for 2011 er derfor å bli en kunstinvestor.
Den beste investeringen gjennom året 2010 var Vilks bilde «Smittsom islam-kjøter i rundel», et portrett av Muhammed, som ble kjøpsutstilt i Galleri Sülhaug.
- Det kjøpte jeg for 458.000 kroner, og etter 10 år regner jeg med å selge det for 15 millioner, sier han.
