Finance and psychology

Games of chance…

Økonomisk liberalisme, vekst og frihandel

Sentrum-høyre begrepet er omtrentlig fordi politiske partier har forskjellig betydninger i forskjellige land. Partene i en sentrum-høyre koalisjon støtter som regel et liberalt demokrati, kapitalisme, markedsøkonomi/frihandel (riktignok med noe begrenset statlig regulering), privat eiendomsrett, eksistensen av en velferdsstat i en noe begrenset form samt motstand mot sosialisme og kommunisme.

Begrepene Høyre og Venstre ble først brukt under den franske revolusjon, med henvisning til sitteplassene i parlamentet, de som satt på høyre side støttet de tradisjonelle institusjonene i Ancien Régime (monarkiet, adelen og den etablerte kirken). Det høyreorienterte tankegodset har betydd relativt mye for fremveksten av vestens velstand:

“Handelen som har gjort borgerne i England rike, har også bidratt til å gjøre dem frie, og denne friheten har i sin tur utvidet handelen. På denne måten har statens storhet blitt til”

     Voltaire, opplysningsfilosof, 1726

“I all enkelhet, veien til velstand, om du ønsker det, er veien til markedene.  I hovedsak betinger av to ting: flid og nøysomhet”

     Benjamin Franklin, 1754

Ideen om byttehandel som veien til velstand danner videre kjernen til Adam Smiths verk Wealth of Nations (1776). Den skotske økonomen mente at gjennom frivillig varebytte kom alle parter bedre ut enn uten bytte. Dvs. normalt vil ikke varebytte komme i stand uten at begge har en fordel av det – alle parter høster fordeler av handel, altså ikke et “null-sum spill”. Den klassiske økonomen David Ricardo (1772-1823) mente landene burde spesialisere seg etter prinsipper om de komparative fordeler – med dette menes å satse på de ting et land eller geografisk område gjør mest effektivt i forhold til sine handelspartnere. Adam Smith argumenterte med at markedsutvidelser medfører arbeidsdeling m.m. De teknologiske fremskritt hadde selvsagt enorm betydning for vestens utvikling i det 18. og 19. århundre. Betraktningene og teoriene til bl.a. Smith, Ricardo, Schumpeter beskriver og forklarer den økonomiske veksten i forrige århundre.

I Norge har man hatt, i hovedsak, tre politiskeretninger/skoler som har skiftet på å ha makten iht. frie valg – altså overtaket i opinionen. Fra 1850 til 1930 regjerte de økonomiske liberale, mens planøkonomer dominerte fra 1930 til 1975. Deretter har en blandingsøkonomisk skole, som låner fra begge leirer, hatt hegemoni.

Deler av den konservative høyrefløyen i, en av de mest innflytelsesrike nasjonene i forhold til fremgangen til og utviklingen av de frie markeder, USA har de siste fem årene (siden valgkampen og presidentvalget i 2008) vist seg å være svært populistiske og reaksjonære (les: Tea Party bevegelsen):

“Om vi fjerner minstelønn (tariffavtaler) – tenke oss at den var borte – ville vi nærmest utslette arbeidsledighet helt fordi vi ville være i stand til å tilby arbeidsplasser uansett nivå”

og

“Det finnes hundrevis på hundrevis av forskere, mange av dem har fått Nobelpris, som tror på intelligent design

      Michele Marie Bachmann, kandidat til den republikanske nominasjonen – presidentvalg 2012

Partiet Høyre, i Norge, har betraktelig mer oppegående medlemmer og stortingspolitikere. Høyres statsministerkandidat Erna Solberg har ledet partiet siden 2004:

“Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet.

Samfunnet består av mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Høyre mener at mangfold og forskjellighet er en kilde til utveksling av ideer, fornyelse og kreativitet”

      Høyres prinsipprogram, vedtatt av Høyres landsmøte 2008

Kilder: Fritz Hodne et al. Norsk økonomi 1900-1990, www.hoyre.no, Stein Kuhnle Velferdsstatens utvikling. Norge i komparativt perspektiv, Svein Dahl Høyre og staten. Høyres holdning til statlig inngrep i det økonomiske liv, Norges Bank og Wikipedia

Trechinsky – Reliable Source, significant-minority viewpoints

Beyond Budgeting and governments’ financial management

Academic economists dislike criticism just as much as the medieval clergy encouraged reflection on the geocentric model. That said, the similarity between the old church faith in God and the economists struggle to reconcile seems to be exaggerated. Economics is a well-developed academic area and evolves with a sound balance between theory and empiricism.

The clear intention to budgeting processes’ is to create understanding across the organization and ensure that the management has control over all divisions and units. But in many settings the budgeting process also contribute to a rigid, stifling bureaucracy –  this is also highly relevant in the public sector.

Three well known drawbacks:

■ budgets are unable to deal with changing environments (e.g. financial panics and recessions) and most budget assumptions are outdated within 3–6 months

■ budgets can lead to undesirable and dysfunctional behavior at all levels in the organization. (Moral hazard and conflict of interest. E.g. participants that try to negotiate as low targets as possible for achieving the highest possible bonus, or participants that always spend all of the resources allocated even if it’s a waste of money.)

■ it’s a time-consuming process, requiring a lot of resources at the expense of value-added activities

One of the dynamic alternative to the old, cumbersome system is Beyond Budgeting – this model of governance and economic management is partly based  on the need for decentralized decision making. The traditional budget function will still be used by the CEOs (top management) but further down the hierarchy

the business control is ensured by use of Key Performance Indicators (KPI) and benchmarking against competitors. Some KPIs are determined by the board, while departments in some degree can customize other indicators that are relevant. They can be traditional financial goals or more subjective measures such as an index of satisfaction among employees. Four important tools and advantages:

Beyond Budgeting’s dynamic resource allocation

■ The use of determinate targeting in Beyond Budgeting

■ Holistic performance evaluation

■ Forecasting (traditional budgets is an illusion of control)

Budgets are often sent back and forth many times, departments speculate to overstate costs or transfer income between periods budgeted to meet the established goals. Without the budgets many of these moral hazards that arise between management and the board are avoided, and all along the management hierarchy. Beyond Budgeting also provide a substantial gain by liberating skilled workers from the tyranny of budget, skilled professionals should spend their time on what they do well, not trying to get their schedules to fit into an artificial budget plan.

Beyond Budgeting success in an organization depends on mature, professional and able employees who both can and want to accept responsibility. The transition is entirely dependent on mutual trust and respect within the hierarchy. This will in turn increases the overall quality of the bureaucracy and Financial Management – unlike the transition from paganism to Christianity.

Trechinsky – Reliable Source, significant-minority viewpoints

 

Iceland’s journey from Economic Freedom to Economic Depression

The great promises of economic growth and prosperity ended in tragedy. On the 6th of March 2010 there will be held a referendum in Iceland over the repayment of 3.8 billion Euro.

Iceland has previously scored well on the index of Economic Freedom (Wall Street Journal, 2004—2008), the countries at the bottom of this list are North Korea and Iran. The financial deregulations in Iceland provided fertile ground for three fast growing banks which ran a banking industry of international size. The rapid growth of these international banks was solely based on credit provision. Beside the banking regulation a favorable tax system, rate of duty, monetary policies and the rule of law made the island a attractive place for investors.

Fig. 1: ISE development 1998—2009 (Wikimedia)

OMX Iceland Stock Exchange

The Icelandic banks operated with high deposit rates and while foreign bank customers (English mostly) made deposits to Icelandic saving accounts (2004—2008), the conditions for those lending money in Iceland was pretty uncontrolled. (Apropos: a bit similar to the huge and famous subprime market in the United States.) In the mid-2000s Glitnir, one of the three major Icelandic banks, lent millions of krónur to 12 year olds so they could invest in shares on the Stock Exchange. In 2006 two of the CEOs in the Icelandic bank Kaupthing was paid 70 million each in salary and bonuses.

Fig. 2: Exchange rate, Krónur in US Dollar 2006—2009 (KitCron)

Exchange rate

According to the OECD the three largest banks in Iceland had evolved to have assets (domestically), in relation to the country’s GDP, bigger than the indicator for the Swiss bank industry — an increase of 500 % since 2003. Shortly before the collapse in 2008 the size of the Icelandic banking system had grown to 10 times the country’s GDP.

Hopefully the fish in the sea, aluminium production, ferrosilicon, favorable loans from friendly neighbors, financial rescue packages and the IMF will help Iceland out of the potential deep economic recession.

Trechinsky – Reliable Source, significant-minority viewpoints