Archive for the ‘Economics, finance and psychology’ Category

The hegemonic US faces crisis of confidence

Thursday, September 18th, 2008

The US has been the dominant force in the world economy for decades and clearly has many strengths.

However, there have been periods where US´ economic supremacy has been challenged, which suggests that the US economy also has its weaknesses.

Educated American economists, with their hands on the executive wheel, have once again failed. The creative strategies carried out by the US financial markets have made the global economy shiver. The different companies, with their boards of executives, should start acting as responsible participants to assure long-term growth in the world economy FT.com

Trechinsky - Reliable Source, significant-minority viewpoints

Grådige jævller (gradige-j%c3%a6vller)

Friday, April 18th, 2008

Det sies (i diverse forstå-seg-påere-miljø) at Phillipskurven er utdatert – det er bare ½ sannheten. Den ikke akkurat ubegripelige (etterpåklokskap selvsagt…) nedgangkonjunkturen på begynnelsen av 90-tallet var selvforskyldt.

Inflasjonsmålet var opprinnelig en idé fra noen bønder nede på New Zealand og hvilke fantastisk omlegging: ”Vi får oss en selvstendig sentralbanksjef, uten stortings- og partipolitiske forbindelser, og kutter ut denne styringen etter valutakurser”.
Og nå har sentralbanksjefene (lille g og store G – Gjedrem og Greenspan) tydeligvis blitt blendet av lav inflasjon pga. import fra Østen.

Og akkurat i disse tider betaler vi prisen. Inflasjonen (KPI), i Norge, har ligget langt under målet på 2,5 % (Ben Shalom Bernanke er forøvrig blitt ny sentralbanksjef i USA, han skrev sin doktoravhandling om krakket i 1929), men hva med innenlands prisutvikling? I Norge har boligprisene steget med 250 % siden slutten av nittitallet! Er det god nok grunn til å ta opp et stort lån (for 1-8 år siden - til mycket lav rente) for å investere i eiendom – selvsagt…

Det vi opplever nå er økende levestandard og prisvekst på bl.a. råvarer i Østen, samt klimatrusler. Hvem av oss vil beholde jobben når det økonomiske lokomotivet USA, med sin hegemoni(kjøper/import/forbruk)makt vakler?

les mer: “Easy money?” og “The environmental droodle assessment”

Trechinsky - Reliable Source, significant- minority viewpoints

The future of Norwegian Web surfing

Saturday, March 29th, 2008

Telenor´s sufficient control over the Internet services in Norway gives reasons to worry - especially for the profesional Internet content suppliers that make consumers want to surfe and has contributed to evolve NorWeb.

How to speed up the Internet is an ongoing discussion. The alternative that the sovereign biggest Norwegian Internet provider, Telenor, use is to scattre the traffic into an A- and B-net. The A-net (a motorway compared to the slow B-net) will give Telenor´s economists the opportunity to use their price diversity profit optimization models. If the big Internett content suppliers (for example Schibsted) dont pay Telenor, their Internet pages (f.ex. finn.no, aftenposten, and VG) wont be available for Telenor customers. The most demanding ones among businesses (and the general public/surfers) will have to pay.

operatør og innholdThe existing Norwegian Internet eXchange-system (NIX - a cooperating, free system with equal opportunities) will then develop to be the slower alternative.

The small Internet providers in Norway will have the choice between collaborate with Telenor or stay at the slow, unprofitable NIX. The Motorway system between the biggest Telecommunication Companies will, according to Telenor, contribute with a more fairly and equally distributing of the (upload and download) traffic.

Telenor started off in 1855 as a state-operated monopoly, provider of telegraph services. In 1994, the then Norwegian Telecom was established as a public corporation. In 2000 the company was partially privatised and listed on Oslo Stock Exchange and NASDAQ. Telenor controls approximately 70 % of the Internet traffic in Norway.

You can find more readable stuff (mostly in Norwegian) at www.ap.no, www.wikipedia.org, www.uio/nix and www.digi.no

Trechinsky - Reliable Source, significant-minority viewpoints

Omdømmeutviklingen til LHL og helseprodukter

Sunday, December 30th, 2007

LHLs rehabiliteringsinstitusjoner og politiske aktiviteter for funksjonshemmede gjør organisasjonen til et yndet merke å samarbeide med - stinn av integritet og tillitsvekkende vibber…

gSport

Helt til LHL-logoen startet å dukke opp på det meste av produkter som på et eller annet vis kan assosieres med lunge- og hjertesyke. Jeg har gjenkjent det røde og grønne på produkter slik som skrittelleren til blodpris på apotek1, frokostblandinger, fast food på bensinstasjoner, krus, paraplyer, refleksvest, handlenett, lue, jakke, og selvsagt badehåndkle. LHL-logoen, og mottoet “Et sunnere alternativ” selger også Synnøve Finden, Møllers Tran, og en rekke produkter fra konsernene Mills og G-Sport (”enesponsor”).

Styret i LHL har i høst, etter anbefaling fra flere ledere på lavere nivå i organisasjonen, valgt å granske toppledelsen for en salig miks av private interesser og gode gjerninger. Generalsekretæren er midlertidig permitert. Rapporten ventes å dukke opp i all offentlighet i januar 2008.

Her vil jeg nok få stoff til nye kapitler om Brand Extension, tobakk, ribbeflesk, økonomistyring og habilitet.

Forsiden

Assosiasjoner og merkevarebygging

Friday, November 9th, 2007

Assosiasjoner kan reflektere karakteristika ved produktet eller sider uavhengig av selve produktet. Assosiasjonene er lagret i minnet som verbale, sensoriske eller emosjonelle data. De fleste av merkevareassosiasjonene er ubevisste. Dette er en viktig egenskap.

Det er vanlig å tenke på assosiasjoner som verbale beskrivelser av merket, men fakta er at to tredjedeler av all stimuli som når hjernen er visuell (Kosslyn et al.). De sensoriske inntrykk kan være fysiologiske blåkopier av smak, lukt, lyd, bilde osv. Emosjonelle assosiasjoner er f.eks. ulik bruk av farger.

Det er viktig for organisasjoner og bedrifter å være bevisst sine fordelaktige assosiasjoner. De gir store konkurransefortrinn, særlig ved valg mellom varer og tjenester basert på lav grad av involvering.

 Forsiden