Art

I´ve attempted to say something…

Ein uforsonlig kjærlighetshistorie avledet av trubadurdiktning

Etter ein godhjertet men hodeløs fremførelse av sin nye vise på den årvise lokale kompebasaren blei Gunnlaug banket opp utenfor Ungdomslaget av seks personar med utenlandsk opprinnelse.

“det er fleire deilige norsk-paki damer på skulen, og eg har flørtet med ei” var den musikalske uttalelsen som satte sinnene i kok.

– I etterkant ser eg jo at det ikkje var noko sjakktrekk, no har eg forsont meg med at det ikkje kan bli noko tvangsekteskap med det første.

Ved å pumpe jern og drikke protein shake skal han oppnå den rette viking-don juan mojo. Han viser til sin søken på å assimilere seg meg med det überseksuelle mannsideal og ønske om å negere de metroseksuelle verdiene som han mener dominerer atferden till mange av sine sambygdingar.

-Har ditt politiske ståsted blitt påvirket av hendelsene?

-NRKs valgomat vil ha meg i SV, blant flagreskjerf-pasifister og pedagogar.

Gunnlaug, multiinstrumentalist og billedkunster, ser trassig ned på munnharpene sine med blått øye og sprukken leppe. Redaksjonen undres på om omgangen med skamstraff vil komme tydelig til uttrykk i det lyriske landskapet denne lovende trubaduren nå beveger seg inn i.

– Eg har nok blitt ein del mer macho og pro-israelsk – ja!

– Men hvordan kommer dette til utrykk i musikken din?

– Det er urmannen i meg som får komme til ordet. Med lyd og bilde vinner eg tilbake familiens ære!

– Hjelper det å gå til røttene?

– Ja, i det middelalderske Europa kunne heller ikke kasteløse kafir-menn regne med å få tulle rundt med punjab-damer.

Ivrig gestikulerende viser Gunnlaug frem sitt nye kunstverk Tjære og gåsefjær på lerret IX.  Allerede kjøpt inn av kommunestyrets estetiske utvalg.

Trechinsky – Reliable Source, significant-minority viewpoints