Smaksdommeren Tommy Sørbøs smakløse promotering av Pushwagners Digital Graphic Artworks (D.G.A)

Pushwagner-hypen

Kunstnerskapet til Pushwagner har det siste halvåret nådd nye høyder, i hvert fall omsetningen. Mens de fleste kunstkjennere, og etablerte samlere, har uttrykket skuffelse – over den kunstneriske utviklingen, samt de nye digitale trykkene til Pushwagner – promoterer Tommy Sørbø de innrammede, digitale trykkene og forsvarer prisstigningen.

Norske kunstkjøpere er utprega flokkdyr, og den siste tiden har det i media blitt argumentert med at teamet rundt Pushwagner driver en markedsstrategi som man på handelshøyskolen BI kaller Melkeku. Dvs. at Pushwagner-teamet høster fruktene, men innehar en relativ svak konkurranseposisjon i andrehåndsmarkedet (se diagrammet nederst i artikkelen)

Beskyldninger slik som; “Dette er mer melkeku enn det er stor kunst”, kommer fordi nyere kunstverk av Pushwagner, de såkalte D.G.A-trykkene, ikke oppnår like høye priser ved gjensalg, f.eks. på kunstauksjon. At kunsten selges for skyhøye priser i førstehåndsmarkedet, og at den samtidig ikke omsettes i andrehåndsmarkedet er en klar indikasjon på at de reelle markedsprisene er mye lavere enn hva galleristene selger kunstverkene for.

High Society Pushwagner Innrammet HARITON PUSHWAGNER-Terje Brofoss-Håndkolorert-D-G-A_trykk Bildet viser en skjermdump fra googlesøket: “High Society Pushwagner”. Oppe i høyre hjørne er annonsene til Fineart, med tilbud om å kjøpe en såkalt håndkolorert plakat (med gul himmel), og/eller en plakat med samme motiv men med lyseblå himmel. Kunsthistorikeren, Tommy Sørbø, bidrar til den enorme PR-jippoen rundt merkevaren, samt fyrer opp under salget av de nye Pushwagner-bildene.

Trechinsky har hevet seg på Pushwagner-bølgen, og startet med produksjon av digitale-trykk. Det vil neppe føre til noe melkeku-strategi, men jeg synes det er interessant å finne ut mer om arbeidsprosessen til team-Pushwagner.

“Jeg begynner med å tegne med blyant, for da kan jeg også bruke viskelær. Så tegner jeg over med tusj og penn, men det blir gjerne noe søl – lukten av Tipp-Ex har jeg et noe ambivalent forhold til. Deretter får jeg hjelp med å gjøre tegningene digitale. Teknologien er fantastisk, og heter scanning – ev. bildeleser eller skanning.”

“Så kan vi jobbe med bildene i noe som heter Adobe CS6 (Illustrator og Photoshop) – altså digitalt. Her kan streken og motivene finpusses på, samt fargelegges. I CS6 jobbes det i layers, dvs. at flere av mine tegninger kan settes sammen, lag for lag, og til slutt printes de høyoppløselige bildene ut, rammes inn og henges opp.”

“Det er også mulig å printe ut mange bilder, og lage én serie (edition) – og hvis vi endrer litt på fargene, f.eks. bytter ut den gule bakgrunnen med lyse blå – har vi laget en helt ny edition. Akk, ja, å printe ut en sånn serie-edition kan ta lang tid, siden den består av 250–500 stk prints (til en pris på kr 11 000 pr stk).”

Håndkolorert: “Noen av D.G.A-printene, eller trykkene, ber vi kollegaene våre i Riga om å fargelegge for hånd. Dermed kaller vi bildene ‘Håndkolorerte’, men ikke ‘Håndkolorerte av kunstneren’ – vi er da ikke uærlige. Slike håndkolorerte plakater selger galleristene for opptil seks ganger høyere pris enn de nummererte plakatene… Og, ja, til slutt signerer jeg bildene, og det kan være ganske jævli slitsomt”

Pushwagner har en særegen strek, og ideene til tegningene antar jeg kommer fra kunstneren selv. Resten av arbeidet med de digitale plakatene utføres av folkene rundt ham. I arbeidsprosessens sluttfase, ser jeg for meg at Pushwagner er svært delaktig i utvelgelsen av fargene. Fargene plukkes fra fargebiblioteket i Photoshop og Illustrator .

Teamet rundt Hariton Pushwagner er profesjonelle til fingerspissen. De utnytter mulighetene i et umodent norsk kunstmarked, og tilbyr uerfarne, kunsthungrige nordmenn hva de vil ha. Men samtidig besudler de, dessverre, et ellers interessant kunstnerskap.

High-Society-Pushwagner-Inn

Kunsten å oppmuntre til kjøp

At kunsthistoriker og skribent Tommy Sørbø forsvarer prisene på de digitale-trykkene, senest på NRK radio, setter ham i et dårlig lys. Den såkalte Pushwagner-eksperten er en viktig del av det kommersielle sirkuset rundt Push. Sørbø deltar aktivt med å åpne vernissager, holde taler på salgsutstillingene, og prater høylytt i positive ordlag om “varen”.

Sørbø følger jo bare sine egne spilleregler – i et “spill” uten spilleregler. Men når han komme med utsagn slik som; “markedet bestemmer” og “prisene reflekterer den høye kunstneriske verdien”, synes jeg han undergraver sin egen integritet som uavhengig kulturformidler.

Trechinsky – Reliable Source, significant-minority 

SnailCare: det organiske sneglserumet

Oppdag de fantastiske fordelene med sneglespermieserumet.
Dette er den største nyheten, innen kosmetikk, siden spermiekremen kom på markedet! Nå brer snegleslimbølgen seg over Europa! Litt som da botoxen ble introdusert, bare at dette produktet i hovedsak bekjemper akne, dvs. kviser, og tegn til alderdom i fjeset (målgruppeparadoks). width_650.height_300.mode_FillAreaWithCrop.pos_Default.color_Whitetopelement

Penicillin-core

 

 

Trechinsky – Reliable Source, significant-minority viewpoints