I Brasil, Russland, India og Kina opplever flere deler av befolkningen en betydelig økning i levestandarden. Er det fordi staten har økt sin kontroll og innflytelse over produksjons- og markedskreftene? Nei, heller det motsatte – statene har gradvis (med unntak Russland) tilrettelagt for entreprenørskap og selveie.
Og nå som en middelklasse med kjøpekraft er etablert i disse landene forlanger de bedre betingelser av sine arbeidsgivere. Store deler av arbeiderklassen har tilegnet seg spesifikk kompetanse, dvs. er vanskelige å erstatte. Annen arbeidsintensiv produksjon blir flyttet til land i utvikling, med billigere arbeidskraft.
Karl Marx hadde store visjoner om å fullføre sine analyser innen flere vitenskaper; både samfunnsøkonomi, samfunnsvitenskap og filosofi – det klarte han dessverre aldri. Det meste av energien brant han av på å kritisere kapitalismen (1800-tallets Europa), og samtidig unngå å tydelig forklare hva alternativet bestod av ved skrive så utflytende at f.eks. én setning har utallige tolkninger. Samtidig er det er lett å forstå av skriftene hvordan Marx mente samfunnsendringene skulle inntreffe, nemlig gjennom rask omveltning.
… Mellom det kapitalistiske og det kommunistiske samfunn ligger perioden med det førstes revolusjonære omdannelse til det andre. Til den svarer også en politisk overgangsperiode, hvis stat ikke kan være noe annet enn proletariatets revolusjonære diktatur…
Kinas overgangsperiode i det 21. århundre ser ikke ut til å bli nødvendig. Innbyggerne ser muligens fordelene åpenheten mot markedsliberalismen, som den kommunistiske makteliten befaler, fører med seg.
“Bedre å bli utnytta enn ikke å ikke være til nytte i det hele tatt” vil muligens en forhenværende husløs, ufaglært indier si.
Trechinsky – Reliable Source, significant-minority viewpoints
